Yahoo Web Search

  1. Sara Elisabet Moræa (1716 - 1806) - Genealogy

    www.geni.com › people › Sara-Elisabeth-Moraea

    May 21, 2019 · Genealogy profile for Sara Elisabeth Moraea Sara Elisabet Moræa (1716 - 1806) - Genealogy Genealogy for Sara Elisabet Moræa (1716 - 1806) family tree on Geni, with over 225 million profiles of ancestors and living relatives.

    • April 26, 1716
    • April 20, 1806 (89)Uppsala, Sweden
    • Falun, Sweden
    • "Speltokig och elak"
  2. Sara Elisabeth Moraea - Wikipedia, la enciclopedia libre

    es.wikipedia.org › wiki › Sara_Elisabeth_Moraea

    Sara Elisabeth o Sara Lisa Moraea (Falun, Suecia, 26 de abril de 1716-Uppsala, 20 de abril 1806), también conocida por su nombre de casada Sara Lisa Linnea, fue la esposa de Carlos Linneo y responsable de la subasta de sus documentos científicos que se conservan en la Sociedad Linneana de Londres.

  3. Sara Elisabeth Moraea – Wikipedia

    sv.wikipedia.org › wiki › Sara_Elisabeth_Moraea

    Sara Elisabeth "Sara Lisa" Moraea, gift von Linné, född 26 april 1716 i Falun, död 20 april 1806, var gift med Carl von Linné och mor till Carl von Linné d.y. och Elisabeth Christina von Linné. Hon var genom utauktionering av sin avlidne makes vetenskapliga handlingar delaktig i skapandet av Linnean Society of London.

    • Sara Lisa von Linné
    • 20 april 1806 (89 år)
  4. Sara Elisabeth Moraea — Wikipédia

    fr.wikipedia.org › wiki › Sara_Elisabeth_Moraea

    Sara Elisabeth Moræa (dite Sara Lisa), née à Falun le 24 juin (ou le 26 avril) 1716 et décédée à Uppsala le 20 avril 1806, est l'épouse de Carl von Linné.. Elle fut l'aînée des sept enfants du médecin Johan Moræus (1672-1742) et d'Elisabet Hansdotter (1691-1769). Élevée près de Falun, elle se maria avec Carl von Linné le 26 juin 1739.

  5. Sara Elisabeth Moraea.docx - Sara Elisabeth Moraea Ir a la ...

    www.coursehero.com › Sara-Elisabeth-Moraeadocx

    View Sara Elisabeth Moraea.docx from ART MISC at Universidad Autónoma de Yucatán. Sara Elisabeth Moraea Ir a la navegaciónIr a la búsqueda Sara Elisabeth Moræa Sara Elisabeth Moræa en

  6. Oct 24, 2020 · Sara Elisabeth o Sara Lisa Moraea, también conocida por su nombre de casada Sara Lisa Linnea, fue la esposa de Carlos Linneo y responsable de la subasta de sus documentos científicos que se conservan en la Sociedad Linneana de Londres. Se le ha dedicado una calle con su nombre y es, junto con su marido, uno de los personajes principales de la serie de libros Sara Lisa y Linneo.

  7. Sara Elisabeth Moraea - Viquipèdia, l'enciclopèdia lliure

    ca.wikipedia.org › wiki › Sara_Elisabeth_Moraea

    Sara Elisabeth o Sara Lisa Moraea (Falun, Suècia, 26 d'abril de 1716-Uppsala, 20 d'abril 1806), també coneguda pel seu nom de casada Sara Lisa Linnea, va ser l'esposa de Carl von Linné i responsable de la subhasta dels seus documents científics que es conserven a la Societat Linneana de Londres.

  8. Sara Elisabeth Moræa - Historiesajten

    www.historiesajten.se › visainfo

    Oct 18, 2004 · Sara Elisabeth Moræa. Sara Elisabeth Moræa föddes i Falun år 1716 (döpt 29 april) som dotter till läkaren Johannes Moræus (44) och Elisabeth Hansdotter (25). Sara Elisabeth träffade Carl Linnæus (senare Carl von Linné) första gången 1735 då han var på sin resa genom Dalarna och han friade också till hennes samma år.

  9. Sara Elisabeth Moraea - Resultados da busca Yahoo Search

    br.search.yahoo.com › mobile › s

    Sara Elisabeth Moraea Sara Elisabeth o Sara Lisa Moraea (Falun, Suecia, 26 de abril de 1716 - Uppsala, 20 de abril 1806), también conocida por su nombre de casada Sara Lisa Linnea, fue la esposa de Carlos Linneo y responsable de la subasta de sus documentos científicos que se conservan en la Sociedad Linneana de Londres.

  10. Carl von Linné – Wikipedia

    no.wikipedia.org › wiki › Linnaeus
    • Navn
    • Biografi
    • Linnés Taksonomiske Filosofi
    • Linnés Klassifikasjon
    • Linnés Syn på Mennesket Og Menneskeraser
    • Linnés betydning For Ettertiden
    • Bibliografi
    • Litteratur
    • Eksterne Lenker

    Carl ble født i en tid da det ennå var forholdsvis uvanlig å ha etternavn. Carls far het opprinnelig Nils Ingemarsson, der Ingemarsson var et patronym, ikke noe slektsnavn. Da Nils skrev seg inn ved Lunds universitet, trengte han imidlertid et etternavn, og laget seg et slektsnavn som var inspirert av det store lindetreet som stod på hans familiegård. Han latiniserte det svenske ordet lindtil Linnaeus (som delvis også ble skrevet Linnæus). Carls svenske navn var dermed Carl Nilsson Linnaeus. På de fleste av hans publikasjoner brukte han den latiniserte formen Carolus Linnaeus (som pleide å stå i genitiv, altså Caroli Linnaei). Etter at han ble adlet i 1761, tok han navnet Carl von Linné. På noen av publikasjonene er dette i sin tur latinisert til Carolus a Linne. Navnet han i dag vanligvis blir omtalt under, er Carl von Linné (i hvert fall på blant annet svensk, norsk og tysk). I den biologiske systematikken (og på engelsk) bruker man derimot formen Carolus Linnaeus. I angivelser av...

    Carl ble født i mai 1707 på Råshult i Småland som det første av Nils Ingemarsson Linnaeus og prestedatteren Christina Brodersonias fem barn. Hun var bare 18 år da Carl kom til verden. Christinas mor var Maren Jørgensdatter, morfaren var presten Jørgen Simonsen (død 1692) og hans mor igjen var Johanne Pedersdatter som i 1622 ble brent som heks i Stavanger. Maren Jørgensdatters bror Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739 i Skien) er stamfar for den norske slekten Wesseltoft. Nils Ingemarsson Linnaeus var prestog ivrig hagedyrker, og vekket sønnens interesse for planter. Også hans lærere støttet ham i å tilegne seg datidens botaniske kunnskap. Linné studerte medisin i Lund (under Kilian Stobæus) og Uppsala, men gjorde også blant annet botaniske studier og begynte å forelese om botanikk. Han gjennomførte flere ekspedisjoner i Sverige, blant annet til Lappland. Reisene hans resulterte ikke bare i botaniske avhandlinger på latin, men også i populære reiseskildringer på svensk.

    Det var vanlig på Linnés tid (og hadde vært vanlig helt siden Platon) å ordne planter og dyr i slekter og arter. Slekten ble på mange måter sett på som grunnenheten, mens de ulike artene i slekten ble «variasjoner innen slekten». Slekten var altså grupper av arter som delte en rekke likhetstrekk. Slektens ulike arter hadde derimot hver sine særtrekk som skilte dem fra hverandre og fra slektens grunntrekk. På 1700-tallet hadde systematikken opplevd en oppblomstring, som skyldtes opplysningstidens større vitenskapelige aktivitet, men og like mye kolonitidensoppdagelsesreiser i de nye kontinentene. Det ble beskrevet så mange nye arter at også antallet av kjente slekter ble svært uoversiktlig. På dette punktet kom Linné med to svært viktige innovasjoner. Han innførte kategorier for å klassifisere artene, og han skilte artens navn fra dens diagnose. Disse to punktene behandles i det følgende etter tur.

    Linné klarte å publisere beskrivelser av samtlige arter som var kjente for vitenskapen på hans tid. Alt i alt var dette 4 400 dyrearter og 7 700 plantearter. Mange av dem hadde han studert selv, enten i live eller i konservert form. Resten hadde han fått beskrevet av kollegaer i mange land som han brevvekslet med. I tillegg til å beskrive artene, klassifiserte han dem og ga dem dermed en fast plass i det biologiske systemet. Klassifikasjonen hans er selvfølgelig svært forskjellig fra dagens (som bygger på evolusjonært slektskap). Men i flere tilfeller bruker man fremdeles de gruppenesom Linné definerte.

    Det vakte en del oppsikt at Linné hadde plassert mennesket i den samme ordenen som aper og den samme klassen som pattedyr. Dette avvek fra datidens kristne lære, der mennesket hadde en unik plass i skapelsen. Den lutherske erkebiskopen i Uppsala var blant dem som anklaget Linné for ugudelighet. Men Linné forsvarte seg med at det fantes så godt som ingen anatomiske forskjeller mellom menneske og ape, og at han tross alt hadde plassert mennesket i sin egen slekt, adskilt fra apene (som han plasserte i slekten Simia). Linné hadde videre delt mennesket (arten Homo sapiens) i seks underarter eller menneskeraser: Ferus, Americanus, Europeaus, Asiaticus, Afer og Monstrosus.

    Ingen enkeltperson har satt større preg på den biologiske systematikken enn Linné. Hans store betydning skyldes fremfor alt at han rakk over samtlige organismer som var kjent i hans tid. De systematiske reglene som Linné fant opp, var ikke de eneste tenkelige, og heller ikke nødvendigvis de beste. Men Linné hadde med sin utrettelige arbeidsinnsats beskrevet samtlige arter etter ett gjennomført regelsett. Dette har ingen andre klart, verken før eller senere. Derfor ble det bestemt at Linnés arbeider skulle danne startpunktet for det internasjonale systematiske regelverket som – med noen modifikasjoner – fremdeles er i bruk. Nærmere bestemt utgjør Linnés bok Species plantarum (1753) den første publikasjonen med gyldige beskrivelser av planter, mens den tiende utgaven av Systema naturae(1758) er den første publikasjonen med gyldige beskrivelser av dyr. Ved siden av utallige artsnavn er det noen av Linnés regler som har blitt bevart: 1. Alle arter har et vitenskapelig navnmed to ledd (s...

    Linné ga ut veldig mange bøker. Enkelte av dem var avhandlinger på bare noen få sider, andre var flerbindsverk på over tusen sider. Nedenfor er de viktigste av disse gjengitt. De fleste bøkene var skrevet på datidens vitenskapsspråk, latin. Sine reiseskildringer utga Linné imidlertid på svensk, noe som var nokså uvanlig, men gjorde dem veldig populære. Siden det ikke fantes mye trykt svensk litteratur, må hans svenske bøker ses på som en viktig milepæl i den svenske litteraturhistorien. 1. Systema naturae(«Naturens system», 1735; flere senere utgaver) 2. Fundamenta botanica(«Botanikkens grunnlag», 1736; flere senere utgaver) 3. Critica botanica(«Botaniske regler», 1737) 4. Flora lapponica(«Lapplands flora», 1737) 5. Genera plantarum(«Plantenes slekter», 1737; flere senere utgaver) 6. Classes plantarum(«Plantenes klasser», 1738; flere senere utgaver) 7. Hortus Cliffortianus(«Cliffords hage», 1738) 8. Observationes in regnum lapidum(«Iakttagelser i steinenes rike», 1739) 9. De febrium...

    Hessen, Dag O. (2000). Carl von Linné (biografi). Gyldendal. ISBN 8205275602.
    Blunt, W. (2001). Linnaeus: The Complete Naturalist (engelsk) (2 utg.). Princeton University Press.[samt W.T. Stearns artikkel «Linnean classification, nomenclature», som utgjør Appendix I i boken...
    Farber, P.L. (2002). «Linnaeus, Carolus». I M. Pagel. Encyclopedia of Evolution (engelsk). Oxford University Press. s. 641f.
    H. Nissen og M. Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim» (Trondheim 1990) side 94-95 gjengir Linnés segl med hans våpenskjold etter at han ble adlet. Skjoldet er i seglet omgitt av Nordst...
    (en) Carl von Linné – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
    (en) Carl von Linné – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
  11. People also search for